Skip to content

Slik sjekker vi

Domenesikkerhet sporer hvordan offentlig sektor og noen av de største norske bedriftene har satt opp grunnleggende sikkerhet for domener og e-post, og om de oppfyller lovpålagte krav.

Slik sjekker vi

Hver sjekk kjøres automatisk omtrent én gang i uken per domene, med vanlige DNS-, HTTPS- og SMTP-oppslag. Vi sjekker bare offentlig tilgjengelig informasjon. Datoen for siste sjekk står under hvert domene på bedriftssiden. Oppsummerte tall per kategori, de samme som på forsiden, kan lastes ned som CSV.

Statusene betyr: OK (anbefalt oppsett), Advarsel (delvis på plass), Feil (mangler eller er feil satt opp) Ukjent (sjekken kunne ikke fullføres, for eksempel på grunn av tidsavbrudd) og Ikke relevant (sjekken gjelder ikke domenet, for eksempel DKIM på et domene uten e-post).

Scoren på firmasiden er andelen bestått av sjekkene som gjelder domenene og har et resultat. «Ukjent» og «Ikke relevant» teller ikke med. Funnene under «Bør fikses først» rangeres etter hvor mange domener som er berørt; feil teller mer enn advarsler, og DMARC, SPF og HTTPS veier tyngst.

DNSSEC

DNSSEC sikrer at svaret brukeren får når de slår opp domenet, faktisk kommer fra eieren av domenet og ikke fra en angriper på veien (beskytter mot forfalskede DNS-svar).

Slik sjekker vi: Vi slår opp DNSKEY og DS for domenet. Grønn: både DNSKEY og DS finnes. Gul: DNSKEY finnes, men ingen DS i foreldresonen, så kjeden er ikke forankret. Rød: ingen DNSKEY.

Mer om DNSSEC og hvordan det fikses

DMARC

DMARC lar eieren av et domene bestemme hva mottakere skal gjøre med e-post som ikke består SPF og DKIM, og gir eieren rapporter om hvem som sender e-post i domenets navn.

Slik sjekker vi: Vi leser TXT-posten på _dmarc.<domene>. Grønn: p=reject eller p=quarantine med rua (rapportadresse) og pct=100. Gul: p=none, pct under 100 eller manglende rua. Rød: ingen gyldig DMARC-post.

Mer om DMARC og hvordan det fikses

SPF

SPF styrer hvilke servere som får sende e-post på vegne av domenet, og gjør det vanskeligere å bruke domenet til å sende svindel-e-post.

Slik sjekker vi: Vi evaluerer SPF-posten for en tilfeldig IP-adresse som ikke skal ha lov til å sende. Grønn: fail eller softfail. Gul: neutral. Rød: pass (for eksempel +all), ingen SPF-post eller permerror. Feil i selve posten vises i detaljene.

Mer om SPF og hvordan det fikses

DKIM

DKIM signerer utgående e-post slik at mottakeren kan bekrefte at den kommer fra riktig avsender og ikke er endret underveis.

Slik sjekker vi: DKIM-nøkler ligger under en selektor vi ikke kan liste opp, så vi prøver de vanligste selektorene. Grønn: minst én DKIM-nøkkel funnet. Gul: MX finnes, men ingen kjent selektor. Rød: Microsoft 365 eller Google Workspace uten DKIM på standardselektorene. Ikke relevant: domenet har ingen MX og tar ikke imot e-post.

Mer om DKIM og hvordan det fikses

WWW HTTPS

Alle nettsider bør tilby HTTPS, slik at innholdet ikke kan leses eller endres på veien.

Slik sjekker vi: Vi henter sertifikatet til www.<domene>. Grønn: gyldig og mer enn 30 dager til utløp. Gul: under 30 dager igjen eller SHA-1-signatur. Rød: ugyldig, utløpt, under 14 dager igjen eller ingen HTTPS. Domener uten www-adresse regnes som grønne.

Mer om WWW HTTPS og hvordan det fikses

E-post TLS

Sikrer at e-postserveren som mottar e-post støtter kryptert overføring (STARTTLS) med et gyldig sertifikat, slik at ingen kan lytte på e-posten underveis.

Slik sjekker vi: Vi kobler til primær MX på port 25 og kjører STARTTLS. Grønn: gyldig sertifikat, eller serveren bruker greylisting. Rød: serveren svarer ikke, eller sertifikatet er ugyldig. Ikke relevant: domenet har ingen MX.

Mer om E-post TLS og hvordan det fikses

IPv6 WWW

For norske offentlige virksomheter sier forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning § 12 at eksternt publiserte tjenester skal være tilgjengelige over både IPv4 og IPv6. Det er ikke pålagt private bedrifter, men anbefalt.

Slik sjekker vi: Vi slår opp AAAA-posten for www.<domene>. Grønn: AAAA finnes. Rød: ingen AAAA.

Mer om IPv6 WWW og hvordan det fikses

Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning § 12

HSTS

HSTS er en HTTP-header som sier at nettleseren alltid skal bruke HTTPS for domenet, og ikke gå innom ukryptert HTTP først. Det beskytter mot nedgraderingsangrep.

Slik sjekker vi: Vi henter https://<domene> og ser etter Strict-Transport-Security. Deretter sjekker vi at http://<domene> omdirigerer til HTTPS. Grønn: header og riktig omdirigering. Gul: header, men omdirigeringen går et annet sted. Rød: ingen header eller ingen omdirigering.

Mer om HSTS og hvordan det fikses

Personvern

Besøksstatistikk samles inn med Matomo på vår egen server, uten informasjonskapsler (cookies). Søk på siden lagres sammen med IP-adresse i 30 dager for å finne bedrifter som mangler. Forslag lagres med IP-adresse og slettes 30 dager etter at de er behandlet.

Sist oppdatert 13.11.2026.